编码基础一:侵入式链表

一、简介概述

1、普通链表数据结构

每个节点的next指针指向下一个节点的首地址。这样会有如下的限制:

  • 一条链表上的所有节点的数据类型需要完全一致。
  • 对某条链表的操作如插入,删除等只能对这种类型的链表进行操作,如果链表的类型换了,就要重新再封装出一套一样的操作,泛化能力差

2、侵入式链表数据结构

节点的链接成员指向的是下一个节点的链接成员。使用侵入式链表的好处是:

  • 节点类型无需一致,只需要成员节点(element_t)包含list_node_t成员即可
  • 泛化能力强,所有链表的操作方式均可统一;
cpp 复制代码
typedef struct list_node list_node_t;

//链表节点结构体定义
typedef struct list_node {
	list_node_t* prev;
	list_node_t* next;
} list_node_t;


//链表结构体定义
typedef struct list {
	int list_size;
	list_node_t head;
} list_t;


//链表成员结构体定义,重点需要包含list_node_t定义
typedef struct element {
	list_node_t list_node;
	int  element_type;
	int  element_size;
	char element_data[1];
} element_t;

二、详细介绍

侵入式链表中的节点只有地址信息,能够访问节点上的数据成员变量,主要靠两个核心函数:

  • offsetof
  • container_of

1、offsetof

1)宏原型

cpp 复制代码
#if defined _MSC_VER && !defined _CRT_USE_BUILTIN_OFFSETOF
    #ifdef __cplusplus
        #define offsetof(s,m)  \
           ((::size_t)&reinterpret_cast<char const volatile&>((((s*)0)->m)))
    #else
        #define offsetof(s,m) ((size_t)&(((s*)0)->m))
    #endif
#else
    #define offsetof(s,m) __builtin_offsetof(s,m)
#endif

2)宏作用

计算结构体成员相对于结构体的偏移

3)参数说明

  • type: 结构体类型
  • member:结构体成员

4)原理分析

偏移 = 成员地址 - 结构体地址,若结构体地址为0,则偏移 = 成员地址;

5)应用示例

cpp 复制代码
typedef struct element {
	list_node_t list_node;
	int  element_type;
	int  element_size;
	char element_data[1];
} element_t;


printf("offset: %zd %zd %zd\r\n", 
      offsetof(element_t, list_node), 
      offsetof(element_t, element_type), 
      offsetof(element_t, element_size));


//打印结果
offset: 0 16 20

2、container_of

1)宏原型

cpp 复制代码
#define container_of(ptr, type, member) \
  ((type*)(((char*)((type*)(ptr))) - offsetof(type, member)))

2)宏作用

通过结构体的成员,结构体成员的地址以及结构体的类型来获取结构体的首地址。

3)参数说明

  • ptr: 结构体成员的地址
  • type: 结构体类型
  • member:结构体成员

4)原理分析

结构体首地址 = 成员地址 - 成员偏移,成员偏移通过offsetof宏求出;

5)应用示例

cpp 复制代码
int main()
{
	element_t element, *p_element;

	element.element_type = 1234;
	element.element_size = 5678;

	p_element = container_of(&element.list_node, element_t, list_node);

	printf("p_element->element_type :%d p_element->element_size :%d\n", 
		p_element->element_type, p_element->element_size);
}

p_element->element_type :1234 p_element->element_size :5678

3、侵入式链表

介绍到这里,就可以理解面前第一章第2小节,介绍的节点类型无需一致,只需要成员节点(element_t)包含list_node_t成员即可。我们只要知道list_node_t成员地址,就可以通过offsetof=>container_of获取整个element_t的成员变量。

示例代码如下:

cpp 复制代码
#include "list.h"
#include <assert.h>
#include <stdio.h>
#include <stdlib.h>
#include <windows.h>

void ListInit(list_t* list) {
	list->list_size = 0;
	ListNodeInit(&list->head);
}

void ListAppend(list_t* list, list_node_t* node) {
	node->next = &list->head;
	node->prev = list->head.prev;
	node->prev->next = node;
	list->head.prev = node;
	list->list_size++;
}

void ListRemove(list_t* list, list_node_t* node) {
	ListNodeDetach(node);
	ListNodeInit(node);
	list->list_size--;
}

list_node_t* ListFirstGet(const list_t* list) {
	return !ListEmpty(list) ? list->head.next : NULL;
}

list_node_t* ListLastGet(const list_t* list) {
	return !ListEmpty(list) ? list->head.prev : NULL;
}

bool ListEmpty(const list_t* list) {
	return !ListEnlisted(&list->head);
}

void ListNodeInit(list_node_t* node) {
	node->prev = node;
	node->next = node;
}

void ListNodeDetach(list_node_t* node) {
	node->prev->next = node->next;
	node->next->prev = node->prev;
}

bool ListEnlisted(const list_node_t* node) {
	return node->prev != node;
}

list_t list_;

int main()
{
	list_node_t* list_node = NULL;
	ListInit(&list_);
	for (int i = 0; i < 15; i++) {
		element_t* element = (element_t*)malloc(sizeof(element_t) + sizeof(AI_UPLOAD_ALL_INFO_T));
		element->element_type = i;
		element->element_size = sizeof(AI_UPLOAD_ALL_INFO_T);
		ListAppend(&list_, &element->list_node);
		printf("push element :%d queue_size :%d\n", element->element_type, list_.list_size);

		list_node = ListLastGet(&list_);
		element_t* element1 = GetListNode(list_node, element_t);
		printf("QueueLastGet element :%d queue_size :%d\n", element1->element_type, list_.list_size);
	}

	printf("list_size :%d\n", list_.list_size);

	while ((list_node = ListFirstGet(&list_)) != NULL) {
		element_t* element = GetListNode(list_node, element_t);
		printf("pop element :%d queue_size :%d\n", element->element_type, list_.list_size);
		ListRemove(&list_, list_node);
	}
	return 0;
}
相关推荐
冉佳驹38 分钟前
数据结构 ——— 八大排序算法的思想及其实现
c语言·数据结构·排序算法·归并排序·希尔排序·快速排序·计数排序
异步的告白3 小时前
C语言-数据结构-2-单链表程序-增删改查
c语言·开发语言·数据结构
超级无敌大学霸3 小时前
二分查找和辗转相除法
c语言·算法
云知谷4 小时前
【软件测试】《集成测试全攻略:Mock/Stub 原理 + Postman/JUnit/TestNG 实战》
c语言·开发语言·c++·软件工程·团队开发
小龙报7 小时前
《算法通关指南C++编程篇 --- 初阶函数递归专题》
c语言·开发语言·c++·算法·创业创新·学习方法·visual studio
星轨初途7 小时前
《数据结构二叉树之堆 —— 优先队列与排序的高效实现(2)(下)》
c语言·开发语言·数据结构·经验分享·笔记·性能优化
Shylock_Mister7 小时前
ARM与x86交叉编译实战排错指南
linux·c语言·arm开发
高山有多高8 小时前
堆应用一键通关: 堆排序 +TOPk问题的实战解析
c语言·数据结构·c++·算法
程序猿追8 小时前
Ascend C编程范式总结:与CUDA的异同对比
c语言·开发语言·算法
晨非辰10 小时前
【数据结构初阶系列】归并排序全透视:从算法原理全分析到源码实战应用
运维·c语言·数据结构·c++·人工智能·python·深度学习